@@ -13,10 +13,9 @@ Hvis alt dette skal gjøres/kjøres manuelt, så gidder man ikke å gjøre det (
## Gradle
[Gradle](https://docs.gradle.org/current/userguide/userguide.html) er et slikt byggesystem, som automatiserer oppgaver knyttet til utvikling og kvalitetssikring av programvare, f.eks.
kompilering, kjørings av enhetstester og integrasjonstester, konvertering av dokumentasjon til HTML, pakking som kjørbart program, osv. Det finnes teknisk sett ikke grenser for hva byggesystem som gradle kan gjøre, generelt handler det om å automatisere bort alt praktisk fikkel, som ellers hindrer en å jobbe effektivt.
kompilering, kjøring av enhetstester og integrasjonstester, konvertering av dokumentasjon til HTML, pakking som kjørbart program, osv. Det finnes teknisk sett ikke grenser for hva byggesystem som gradle kan gjøre, generelt handler det om å automatisere bort alt praktisk fikkel, som ellers hindrer en å jobbe effektivt.
Det finnes flere byggesystem, de viktigste i Java-verdenen er https://maven.apache.org[Maven] og Gradle, mens Javascript-verdenen har sine, bl.a. [npm](https://docs.npmjs.com). Når vi velger å bruke gradle, så er det fordi det er enklere å skrive og lese oppsettet og trigge kjøring, mer fleksiblet og
det vi ønsker å automatisere i akkurat dette prosjektet er innafor det Gradle håndterer godt. For andre Java-prosjekter [kan Maven være et bedre alternativ](https://phauer.com/2018/moving-back-from-gradle-to-maven/).
Det finnes flere byggesystem, de viktigste i Java-verdenen er https://maven.apache.org[Maven] og Gradle, mens Javascript-verdenen har sine, bl.a. [npm](https://docs.npmjs.com). Når vi velger å bruke gradle, så er det fordi det er enklere å skrive og lese oppsettet og trigge kjøring, mer fleksiblet, og det vi ønsker å automatisere i akkurat dette prosjektet er innafor det Gradle håndterer godt. For andre Java-prosjekter [kan Maven være et bedre alternativ](https://phauer.com/2018/moving-back-from-gradle-to-maven/).
Gradle er bygget rundt tre sentrale elementer:
...
...
@@ -24,10 +23,13 @@ Gradle er bygget rundt tre sentrale elementer:
- prosjekter - enhetene som oppgaver utføres innenfor
- tillegg (plugins) - angir hvilke oppgaver som hører til et visst type prosjekt.
Oppsettet for bygging består bl.a. i å angi hvilke (del)-prosjekter som inngår i hovedprosjektet,
hvilke avhengigheter det er til eksterne moduler og mellom prosjektene, hvilke tillegg som bør aktiveres for disse prosjektene (basert på hva slags type prosjekt det er) og hvordan hver type oppgave skal konfigureres.
**settings.gradle**-fila angir navn på prosjektet og eventuelle delprosjekter. Resten angis i **build.gradle**-fila, bl.a. hvilke avhengigheter det er til eksterne moduler og mellom prosjektene, hvilke tillegg som bør aktiveres for disse prosjektene (basert på hva slags type prosjekt det er) og hvordan hver type oppgave skal konfigureres.
Det litt spesielle med Gradle er at filene for å sette opp et Gradle-bygg egentlig er [kode skrevet i det Java-lignende språket Groovy](https://docs.gradle.org/current/userguide/groovy_build_script_primer.html). Koden brukes primært til konfigurasjon, altså bygge opp beskrivelsen av oppgavene, prosjektene og tilleggene og. API-et er utformet slik at koden skal se deklarativ ut.
En kan flette inn vanlig kode også, hvis en skjønner litt om hvordan API-et virker. Dette gir enorm fleksibilitet, men kan også gjøre filene vanskelige å forstå.
De to viktigste filene for å sette opp et Gradle-bygg er **settings.gradle** og **build.gradle**.
