Endepunkt er URI som ressurser blir tilgjengelig på. Hvert endepunkt har en funskjon der de henter, legger til, eller endrer på informasjonen som tilhører adressen.
Et typisk endepunkt som bruker en GET-forespørsel henter ut HTML-side eller annen data fra server.
Et endepunkt er definert med en URI, som i praksis er det samme som en URL. Endepunktene gir tilgang til såkalte ressurser, men en ressurs kan i praksis være
hva som helst, så det er ikke så veldig spesifikt.
I vår sammenheng kommer en ressurs til å være et sted vi enten kan hente data ut fra, eller sende data inn til. Alt som trengs for å sende/hente data
er allerede programmert inn i systemet, så vi slipper å tenke på den delen. Det som er viktig for oss, er hvordan en URI er bygd opp, og hvilket HTTP-verb som
brukes i sammenheng med den.
Om en ser på oversikten over endepunkter vi har under, ser en at en del av URIene har klammeparenteser i seg. Disse klammeparentesene betyr at det er en variabel,
og vil erstattes av en konkret verdi. Dette er mulig, fordi alle entitetene (se databasemodellen) får en ID når de opprettes, så disse er allerede tilgjengelige.
Vi kan ta et eksempel:
GET /user/{userId} vil bli f.eks. GET /user/1234, som vil hente ut all data for brukeren som har fått IDen '1234'
PUT /user/{userId} vil bli f.eks. PUT /user/1234, og denne vil oppdatere data på brukeren med ID '1234'.
POST blir en liten joker i dette tilfellet. Siden POST brukes for å opprette ting, og den tingen ikke har fått noen ID ennå (husk, denne IDen er det databasen
selv om lager, ikke noe vi skal sende med), så blir URIen for å opprette en bruker blir simpelthen:
POST /user
Jeg skrev at POST brukes for å opprette ting, men dette er en sannhet med modifikasjoner. POST brukes også for å sende inn data som serveren trenger for å utføre
oppgaver, selv om den ikke oppretter noe. Kalkulatoren er et godt eksempel på dette, hvor man må sende inn regnestykket man vil ha utført, men som ikke oppretter
noe i databasen.
Data blir sendt i kroppen på HTTP-requesten/responsen, i et format som kalles JSON. Som tidligere nevnt, dette er noe som allerede systemet tar seg av for oss,
slik at vi slipper å tenke på det. Det eneste som kan være viktig i denne sammenhengen, er annotasjonene @Consumes og @Produces (se segmentet "Informasjon om server").
Disse vil alltid være JSON for vår del, og det finnes eksempler på hvordan man gjør det i koden, noe som kan være greit å huske til man skal implementere egne
endepunkter, samt hvilket HTTP-verb man skal bruke (dette er stort sett oppgitt i oppgavene).
